"The Road Not Taken" or "Two Roads Not Taken?"

Hver dag så blir vi stilt overfor valg, bevist eller ubevisst.  Noen ganger tar vi det riktige valget andre ganger så møter man veggen.  

For meg er det slik at hvis jeg kan klare å lytte til min underbevissthet, så vil det første valget være det riktige.  Skulle jeg stoppe opp, tenke og fundere eller bruke den induktive eller deduktive framgangsmåten, mon tro om jeg vill ha brukt lang tid på å komme til det samme resultatet som den første intuitive tanken? 

Hvorfor denne innledningen når hensikten min er å sitere Robert Frost's  vakre dikt; "The Road Not Taken?"  Ikke vet jeg, men her er diktet.  Har jeg husket det riktig etter de årene som er gått siden jeg memorerte det?

"The road not taken."

Two roads diverged in a yellow wood,
And sorry I could not travel both
And be one traveler, long I stood
And looked down one as far as I could
To where it bent in the undergrowth;

 
And both that morning equally lay
In leaves no step had trodden black.
Oh, I kept the first for another day!
Yet knowing how way leads on to way,
I doubted if I should ever come back.

Then took the other, as just as fair,
And having perhaps the better claim,
Because it was grassy and wanted wear;
Though as for that the passing there
Had worn them really about the same,

I shall be telling this with a sigh
Somewhere ages and ages hence:
Two roads diverged in a wood, and I—
I took the one less traveled by,
And that has made all the difference."

Hvor ofte har jeg snudd og gått tilbake for å starte på nytt?  Og hvilken lærdom sitter jeg igjen med?  Rynkene i ansiktet forteller nok sin historie, skjegget, som er nesten hvitt, viser til andre opplevelser, de  synlige arrene kontra de "usynlige", forteller kanskje om en vandring i grenseland mellom liv og død.

Men per dags dato -  hvis jeg føler; "Cogito ergo sum" - så er jeg underveis. Hvorhen?  Tja, si det.  Jeg vet at foran meg ligger nok et valg - hvilken sti bør jeg velge?